"Såkalte sensitive"

Nok en gang så lar jeg meg provosere av en artikkel fra en avis angående dette med glutenfri mat. Og som hver gang ellers, så vet jeg at jeg egentlig bare bør svelge kamelene og la det være, men jeg klarer ikke! Denne gangen var det Aftenposten som hadde et innlegg fra en journalist om dette med glutenfri mat. Hvor forferdelig usunt det er, og hvor trendy det er. Og hvor dumme mennesker egentlig er som følger dette, siden gluten jo tross alt ikke er farlig for andre enn de med cøliaki. I innlegget nevnet også disse "såkalt sensitive", et uttrykk som kanskje provoserer meg mer enn selve heksejakten på de som kjøper glutenfrie produkter for tida.

Det første jeg lurer på når jeg leser disse artiklene, er hva i all verden er problemet til disse journalistene? Hvorfor er det så viktig å påpeke og snakke ned om andre menneskers livsstilsvalg? Hvis noen velger å kjøpe dyre produkter med varierende smak bare fordi de har lyst, så la de nå få lov da! Hvorfor er det så mye verre om de kjøper glutenfri mat enn om de går på polet og kjøper ei dyrere flaske vin enn absolutt nødvendig? Du ser ingen som klager på den biten. Jeg skjønner medias rolle i det å skulle formidle nyheter, avsløse svindlere osv. Men helt ærlig, legene her i Norge kan for det meste latterlig lite om kosthold, allergier og intoleranser. De er så vidt innom emnet gjennom studiene sine, og er så arrogante at det nytter ikke snakke med dem om det for det meste. Er det virkelig rart da at når folk stanger hodet i veggen i alle retninger og sliter med helsa, at de oppsøker alternativer?

Jeg selv er en av disse såkalte sensitive menneskene. Hele 2008, og litt av 2009 gikk med for meg, til sykdom. Jeg har crohns, så den delen er grei. Men dette var ikke crohnsen. Jeg var gjennom undersøkelser både her og der, blodprøver og tester, og legene bare fortsatte å kløe seg i hodet. Jeg gikk på enorme doser afipran og somac, prøvde nexium og ymse annet uten hell. Jeg hadde fremdeles helt ville smerter i magen, kvalme, halsbrann som ikke lignet noe jeg har opplevd hverken før eller siden, og av og på voldsom diare. Crohnsen ble fulgt opp, men konklusjonen var at jeg fremdeles var i remisjon. I ren fortvilelse, begynte jeg å skrive matdagbok for å se om det var noe som kunne forklare problemet. Kjapt skjønte jeg at melk var en hovedsynder her. Jeg kutta ut melk helt fra kosten, og tre uker senere var jeg så og si helt frisk igjen. Men gleden skulle ikke vare lenge, for det tok ikke mange ukene før jeg ble dårlig igjen. Og nok en runde med leger stod foran meg uten at de fant noen forklaring.

I ren desperasjon begynte jeg å google. Og jeg fant en naturlege her i Drammen som ville hjelpe meg. Jeg ble anbefalt å kutte ut gluten i tillegg til melka, da disse to henger tett sammen. Og 40 dager senere, var magen min normal igjen. Altså, normal til meg å være. Det er nå 7,5 år siden jeg begynte på diett. Jeg har opplevd å bli direkte ledd av, av overlegen på gastroavdelingen her i Drammen. Med beskjed om at han hadde ikke funnet noe galt, så jeg måtte slutte å innbille meg sånne ting som at jeg ikke tålte visste typer mat. Jeg stod allikevel på mitt, og det er jeg veldig glad for i dag. Jeg har hatt uhell som de fleste andre som går på en sånn diett. Aldri uhell jeg har vært klar over. Det er ikke før jeg blir syk, jeg skjønner at her har jeg fått i meg noe jeg ikke skal. Og jeg kan love at til tross for at jeg bare er en av disse såkalt sensitive, den formen jeg er i noen dager etter inntak av gluten eller melk, den vil ingen ha. Jeg går fra å være en blid og fornøyd kvinne, til å bli regelrett suicidal. Jeg har et sinne som eksploderer for den minste lille ting, føler det tærer innvendig. Magesmertene er så ille at jeg til tider har havnet på legevakta for å få ekstra smertestillende for å overleve, og kvalmen er overveldende.

Siden jeg ikke har noen diagnose på ting satt av spesialist, så får jeg ikke ei krone fra Nav i støtte til fordyret kosthold. Det vil si at hele den regningen, tar jeg på egen kappe. Så hvorfor skal jeg da oppleve i tide og utide, journalister som sitter og tviler på sånne som meg og livet vi lever? For jeg vet vi er mange! En uting med alle disse artiklene, er at mange nå begynner å se på folk med allergier og intoleranser som sære og vanskelige. Så det slurves når de skal lage mat. Kryssmitte fra maten føler jeg blir mer og mer vanlige, fordi mange ikke tror det spiller noen særlig rolle, når man jo faktisk bare er litt sensitiv. Problemet er at det sitter mange der ute, som virkelig blir alvorlig syke av inntak av dette, bare fordi media nå lager en heksejakt ut av dette. Jeg synes det er på tide at debatten om glutenfri mat, slutter å være så ensporet. Vi ser artikler på artikler med kritisk syn på glutenfri mat, fra journalister som tydeligvis ikke har bedre ting å finne på. Hva med å slippe til noen av oss som virkelig sliter med dette til daglig? En av oss som har merket stor bedring på helsa etter omlegging av kosten. En av oss såkalte sensitive. Dessverre så tror jeg ikke det vil skje, da media er fryktelig ensporet og har lite rom for kritikk av det de selv velger å skrive om. Men det er lov å håpe.

Sjoko-o-o-ladekake i langpanne

Noen ganger, så er det kjekt med noe helt enkelt, men veldig godt når man skal bake. Ikke noe stort dill dall, tusen ingredienser og vanskelige kremer. Denne kaken her ble til ved en tilfeldighet, fordi jeg stod der med masse egg som måtte brukes opp, men manglet en del ingredienser for å bake som vanlig. Men den er utrolig god. Myk, litt seig og veldig smaksrik.

8 egg

750 gram sukker

400 gram margarin uten melk

1 ss vaniljesukker

125 gram kakaopulver

7 dl toro fin kakemiks

Sjokoladeganache:

1 boks alpro kremfløte

250 gram mørk kokesjokolade uten melk

50 gram margarin uten melk

Strø til pynt om ønsket

Ha egg og sukker i en bakemaskin, gjerne med ballongvisp. Og rør det sammen. Det skal ikke piskes eggedosis, det skal bare blandes sammen. Smelt margarinet, og ha i eggeblandingen sammen med kakaopulver og vaniljesukker. Ha i litt og litt mel. Røren blir ganske tykk, men skal fremdeles være flytende. Hell røren over i en smurt langpanne, og sett midt i ovnen på 175 grader. Stekes i 35-40 minutter. La kaken avkjøle helt før du lager sjokoladeganachen. Jeg pleier skjære opp kaken i ruter før jeg har på glasur, for å slippe å få glasuren ødelagt når den henger fast i kniven. Ha fløten i en kjele, og la den akkurat koke opp så det småbobler. Ta av platen, og rør inn sjokoladen til den er helt smeltet. Smelt margarinet, og ha i. Rør godt til den begynner å tykne bittelitt, og bre utover kaken. Pynt med valgfritt strø om ønsket. 

Oldefars suppelapskaus

Det er mange retter jeg har med meg fra barndommens kjøkken hos oldefar. Jeg var så heldig å få beholde han i livet til jeg var 31 år, og de første 19 årene mine, så tilbrakte jeg mange mange timer på kjøkkenet sammen med far og hjalp han med å lage mat. Det er der jeg fikk entusiasmen og matgleden min fra. Suppelapskaus pleide han å koke enten på en salt knoke, eller spekeskinke. Han pleide å ha store spekeskinker hengende som han da kuttet opp. I dag, har spekeskinke blitt forholdsvis dyrt, i hvert fall til å koke suppe på. Så derfor koker jeg den i dag på lettsaltet knoke. Men smaken er like god som jeg husker den fra barndommen.

1,5-2 kilo lettsaltet knoke

vann

2 kilo poteter

1 stor sellerirot

1-2 persillerot eller pastinakk

1 kilo gulrot

1 stor purre

bladpersille

pepper

muskat

Bruk en stor kjele, for knoken trenger mye vann. Og suppa er så god at den fint kan spises dagen etter også, eller fryses ned til senere. Jeg bruker en fårikålkjele på 9 liter. Legg knoken i, og fyll kjelen med vann. La den koke opp, og la det koke i ca 3 timer. Kjøttet skal løsne fra beinet, men ikke sånn at det svømmer rundt i kjelen. Skrell og skjær alle grønnsakene i terninger, og hell oppi kraften. Ha i bladpersillen, og kok opp. La det koke til grønnsakene er møre. Kutt opp kjøttet fra knoken i små biter, og ha i. Sak til med pepper og muskat. På grunn av saltet i knoken, så blir kraften salt nok i seg selv, og vil derfor ikke trenge noe ekstra salt. 

Fine rundstykker med valmuefrø

Nå begynner endelig koden å knekkes skikkelig når det kommer til gjærbakst, og gjett om det er moro. I oppskriften her, er det viktig at det brukes fersk gjær, ellers hever de veldig dårlig og blir små og harde. Og ikke la deg lure av at de ser små ut før de går i ovnen, for de eser enormt når de stekes.

3 dl vann

25 gram fersk gjær

1,5 ss fiberhusk

1 dl rapsolje

1 egg

50 gram jyttemel (blå)

300-350 gram toro lys melmix

1/2 ts salt

1 egg til pensling

valmuefrø

Var opp vannet til det er lunket, ha det og gjær i en kjøkkenmaskin, og la gå til gjæren har løst seg opp. Ha i fiberhusk, og la den kjøre rundt i et minutts tid, før du har i rapsolje, og så egg når oljen er blandet inn. La det gå til en jevn og fin masse. Ha i salt og jyttemel, og ha i toro lys melmix til slutt. Begynn med ca 250 gram, og øk på sakte til deigen er seig, men kompakt. Sånn at den er grei å få ut av bollen og jobbe med. Men viktig at den er bløtere og seigere enn vanlig gjærbakst med hvetemel er. Del deigen i 8 emner. Trill de ut til rundstykker og trykk de litt flate. La de heve på en bakeplate med et håndkle over i 30 minutter. Pensle med egg og strø på valmuefrø før de stekes. Stekes ved 200 grader på varmluft (viktig) i 15-20 minutter. Avjøl på rist

Frozen yoghurt/sorbet

Jeg blir ikke enig med meg selv om dette smaker mest som yoghurtis eller sorbet, så det er nok en fin mellomting. Uansett, så smakte det veldig godt, og både liten og stor her momset i seg mer enn nok. Den på bildet er laget med bringebær, men man kan fint bruke andre bær og hvis man ønsker det.

1 beger alpro yoghurt naturell

400 gram frosne bær

40-50 gram melis

Kvelden før isen skal lages, må yoghurten henges opp. Yoghurt inneholder mye vann, og brukes den som den er, så blir det bare kliss. Ta en sil, legg oppi en tynn gasklut, og hell yoghurten i. Sett silen over en bolle, sett den i kjøleskapet og la den henge til dagen etter. Da vil du se masse væske i bunn av bollen, og yoghurten har fått en tykk og fin konsistens. Ha yoghurt, bær og melis i en kraftig blender eller kjøkkenmaskin med kniv, og kjør til en jevn og fin masse. Smak til om du ønsker en søtere smak, da er det bare å ha i mer melis. Det kan lønne seg å sikte i melisen for å unngå klumper.

Serveres med en gang etter laging.

Pakoras

Jeg er egentlig veldig glad i vegetarmat, en gang i tida var jeg faktisk vegetarianer og. Men når jeg ikke kan ha hverken melk, gluten eller tomat, så er det vanskelig med noe vegetarisk livsstil. Derfor prøver vi å ha litt vegetarmiddager her og der. Helt siden første gangen jeg smakte vegetarmat, så har en av mine favoritter vært pakoras. Den gangen var jeg ung og kresen, og jeg likte egentlig bare de som var laget av poteter. Men med årene, har jeg lært å teste med både brokkoli, blomkål, spinat, squash, løk og aubergine også. Og det er jo så godt! Som regel har vi de som tilbehør til en linsesuppe eller en gryterett. Hing er et indisk krydder som fåes kjøpt i de fleste innvandrerbutikker som er drevet av Pakistanere eller andre fra området der. Det er gult, og har en veldig karakteristisk smak og lukt.

2 dl kikertmel

2,5 ts salt

2 ts pepper

2 ts gurkemeie

3 ts korianderpulver

1/2 ts hing (asafoetida)

1 ts bakepulver

Vann

grønnsaker etter ønske

Bland alle de tørre ingrediensene i en bolle. Tilsett rundt 1 dl vann, og visp til en klumpefri røre. Er den veldig tykk, så ha i bittelitt til, til den får en god konsistens. La røren tykne mens du kutter grønnsakene. Det er viktig at grønnsakene ikke blir kuttet i for store biter, for da blir de ikke gjennomstekt. Dypp grønnsakene ned i røren, og friter de i rapsolje til de er gyldne og myke i midten, sprø på utsiden. Disse bør serveres ganske fort, fordi de mykner når de ligger. De er gode da og, men best når de er sprø på utsiden.

Piroger

Lykken er ganske stor når man endelig klarer å mestre en gjærdeig man har savnet i årevis. Deigen har kan fint brukes til calzone og. Så utrolig godt med pizzafyll med eller uten ost inni. Men siden jeg ikke tåler tomat noe særlig, så valgte vi å gå for den litt mer tradisjonelle pirogen i dag. Jeg håper dere liker oppskrifta like mye som vi gjorde. For disse er så luftige og gode, men det er viktig at du bruker fersk gjær og ikke tørrgjær, da hever den dårlig og blir hard i stedet.

3 dl vann

25 gram fersk gjær

1,5 ss fiberhusk

1 egg

1 dl rapsolje

50 gram teff mel

ca 300 gram toro lys melmix

FYLL:
1 pakke svinekjøttdeig

200 gram sjampinjong

1 løk

salt

pepper

hvitløkspulver

paprika

Varm vannet til fingervarmt, og løs opp gjæren i vannet. Ha det i bollen til kjøkkenmaskinen, og tilsett fiberhusk, mens den går på lav hastighet. La det svelle litt, før du har i egget, og så rapsolja. Ha i teff når det er ordentlig mikset, og ha i litt og litt av den lyse melmiksen. Siden glutenfritt mel kan være litt ustabilt i bakeegenskapene, så kan det være du trenger litt mer eller mindre. Deigen skal være skikkelig seig, men kompakt. Stek alt som skal inn i fyllet og krydre. Jeg brukte omtrent 1/2 ts av hver av krydderne, men her er det bare å smake og slå seg løs med hva du føler er best selv. Del deigen i 8 emner, bruk mye mel i utbakingen, siden den er så klissete. Kjevle de ut til sirkler. Og fordel de på 8 bakebrett. Fordel fyllet på den ene halvdelen av hver sirkel. Lim sammen med egg eller vann, og brett over. La de heve i 20-30 minutter på benken under et håndkle. Pensle med egg før steking, og stek på varmluft 200 grader i 15-20 minutter.