Flatbrød i stekepanna

Når vi snakker om flatbrød her i Norge, så snakker vi om disse harde, tørre brødene som kjøpes i store pakker i matbutikken. Kommer man nedover i Europa og andre steder i verden, så snakker de om myke, litt seige og veldig gode brød. Gjerne stekt på steketakke eller i en steinovn. Siden jeg hverken har steketakke eller steinovn tilgjengelig, så tenkte jeg å prøve å lage de i en stekepanne, og det funka faktisk utrolig bra. Oppskriften holder til fire flatbrød.

50 gram teffmel

200 gram toro lys melmiks

1 ts salt

1/2 pakke tørrgjær

1/2 ts sukker

1 ss olivenolje

1 dl vann

1 dl usøtet soyamelk

Ha mel og salt i en bolle, og bland sammen. Lag en grop i melet, og ha i gjær og sukker. Varm vann og melk til det er lunket, og hell halvparten av vannet ned i gropa. La det stå i 10 minutter til gjæren begynner å boble godt. Ha i resten av væsken, og rør sammen. Denne deigen skal ikke kjøres i kjøkkenmaskin, men røres for hånd. Litt tungt på slutten, men det går bra. Dekk bollen med et håndkle, og la den stå og heve i 10 minutter. Ha litt mel på benken, og del deigen i fire. Rull de til baller, før du flater de ut til de er rundt en halv til en centimeter tykke. Dekk de på nytt med et håndkle, og la de etterheve i 20 minutter. Varm opp en stekepanne til den er middels varm. Ha i bittelitt olivenolje, og pensle den utover panna. Legg brødet nedi. Stek i ca 3 minutter på hver side til de er gyldne og fine. Gjør det samme med resten av brødene. 

Middagstips Fiskepudding i hvit saus

En av mine store favoritter da jeg vokste opp, var fiskeboller i hvit saus med karri på. Så det var litt sorg her hjemme da jeg fant ut at jeg ikke kunne spise favorittmaten min lenger. Desto mer glede ble det da jeg fant ut at jeg kunne bruke Rørvik eller Fiskermannen sin melkefrie fiskepudding som erstatning. Så kom problemet med den hvite sausen. For uansett hvor god den toroposen sikkert er, så smaker den ikke godt med soyamelk eller rismelk. Det blir for søtt. Så da startet eksperimenteringen, og jeg har kommet fram til en god løsning som fungerer bra i smak.

Hvit saus:

1 liter vann

1 terning grønnsaksbuljong

2 bokser alpro matfløte

pepper

salt

muskat

3 ss maisena + 1 dl vann

Kok opp vann og grønnsaksbuljong. Bland maisena ut i vann, og hell i mens du rører med en visp. Når det begynner å tykne, så ha i matfløten, pepper, salt og muskat etter smak. La den varmes opp, så er den klar til servering. 

Jeg bruker denne hvite sausen til alt som skal ha hvit saus. Til fiskepudding, så kutter jeg fiskepuddingen i terninger, og har den i sausen som jeg lar stå og varme i rundt 5 minutter før servering. Da er fiskepuddingen gjennomvarm og klar til servering. Jeg skrur ofte av platen mens den står og varmer, for da slipper jeg å risikere at det brenner seg. Da jeg vokste opp, så spiste de voksne stekt flesk ved siden av, og det er fremdeles godt den dag i dag.

Skjerp dere Vestre Viken!!!

Denne uka har jeg virkelig fått føle på hva det vil si å være allergiker ved Drammen sykehus, og jeg er alt annet enn imponert! Det skal sies, at dette er ikke de stakkars damene som jobber på avdelingen her sin skyld, men ledelsen og felleskjøkkenets skyld. Av brødmat jeg kan spise her, så har de kun wasa sine knekkebrød, som dessverre er like effektive å spise som luft. I hvert fall like næringsrike. Brødet de har her, er så stappa med hvetestivelse at en skive av det og jeg kan like gjerne bare dopes ned på flekken. Planen var at jeg skulle få kupponger til kantina nede så jeg kunne gå i salatbaren, men den er stengt i helgene, og etter en heftig fødsel som endte i hastekeistersnitt på torsdag morgen, så er jeg rimelig immobil uansett.

De har virkelig prøvd å legge til rette her. Men middagene jeg hittil har kunne velge mellom, har vært en halv kyllingfilet, som er kokt i buljong, fryst og så varmet i microen igjen, eller torsk. Så da har ikke valget vært så veldig vanskelig, det har blitt torsk. Hver eneste dag siden onsdag har jeg spist denne torsken. Så da jeg ble tilbudt svinekotelett i dag, så ble jeg glad. En ting er jo at middagsporsjonene her er latterlig små. De mengdene jeg får, er ikke nok til å mette treåringen min engang. En liten dæsj grønnsaker, tre miniminipoteter som er kalde og stive rundt, og to knøttsmå torskebiter som er tørre i kantene. Kjempedeilig og næringsrik mat med andre ord.

Koteletten i dag, var en ekstremt feit og illeluktende kotelett som lukta så vondt at jeg brakk meg da lukta traff nesa. Også den varmet i micro selvfølgelig. Og en dæsj salat da. Ingen poteter, ingen ris, ingenting annet ved siden enn salat. Den gikk i retur for å si det sånn. Men de hadde ikke noe alternativ til meg, i det hele tatt. Og for meg er det ekstra surt nå i dag, da jeg har bursdag i dag, og er skrubbsulten etter amming. Så her sitter jeg på rommet, skrubbsulten og spiser tørre knekkebrød med skinke. For det er jo eneste pålegget de har jeg kan spise her. Ellers er det ost ost og atter ost, makrell i tomat eller andre ting jeg ikke tåler.

Hvor vanskelig kan det egentlig være å lage normal, god og næringsrik mat i normale porsjoner? Jeg snakker ikke om at man skal spise seg stappa og trille ut herfra, men det burde være en forutsetning at man blir mett. Jeg ser de porsjonene mannen min får som pappa på familierom er godt og vel det dobbelte av de jeg får. Det er noe galt her et sted! Noe veldig galt også. Jeg er fan av å lage mat fra bunnen selv hjemme, lapskaus feks er så enkelt, så lett og så greit å få allergifritt. Men til og med der klarer de å ha ingredienslister på 20-25 ingredienser, med melk og hvete og gudene vet hva oppi. Når sykehusmaten er av langt dårligere kvalitet enn til og med fjordland i butikken, så er det noe alvorlig galt ett eller annet sted. Så jeg sier det igjen, skjerp dere!!!! Det er ikke riktig at man skal måtte ty til mat utenfra for å klare seg gjennom et sykehusopphold etter en fødsel!

En liten pause.

Jeg har nevnt det inne på Facebooksiden til bloggen, men tenkte jeg skulle få det fram her og. Det blir en pause for meg med blogging en liten stund framover. Jeg nærmer meg slutten på det som har vært et enormt tøft svangerskap, og energien og overskuddet strekker bare ikke til. Etter 8 måneder med hyperemesis, så sier kroppen min stopp, og da må jeg bare lytte. Så fort jeg er i form igjen etter fødselen, så er jeg på plass igjen med nye oppskrifter, ideer og forslag :)

Kanelsnurrer

En ting jeg har savnet veldig siden jeg ble allergisk for en del år siden, er skikkelige kanelsnurrer. Men etter jeg klarte å knekke gjærdeigforbannelsen i fjor, så har jeg fått jobbet meg fram til en oppskrift som fungerer utmerket. Siden deigen er uten hvetestivelse, så blir de fort ganske tørre. Men det skal ikke mer enn noen sekunder i microen, eller noen få minutter i ovnen, så er de som ferske igjen med en gang. De egner seg godt til frysing også. Og når jeg har bakt disse mens poden er i barnehagen, så er det en veldig glad gutt som kommer hjem og ser de står på kjøkkenbenken. Det er viktig å bruke den ferske gjæren i disse, ellers hever den ikke som den skal og blir til harde klumper.

3 dl soyamelk (kan bruke rismelk om soya ikke tåles)

25 gram fersk gjær

5 ss rapsolje

1,5 ss fiberhusk

1 egg

1/2 ts kanel

5 ss sukker

50 gram blå teffmel

350 gram toro fin kakemiks

kanel

sukker

egg til pensling.

Varm melken til fingervarme, og hell over gjæren i en bolle. Rør til den er oppløst. Det er en fordel med en kjøkkenmaskin når denne skal lages. Ha i olje og fiberhusk, og la maskinen gå på svak styrke i 5 minutter til fiberhusken har svellet opp. Tilsett egg, kanel og sukker, og teffmel. La det gå til en jevn og veldig klissete deig. Ha i toro fin kakemiks i to til tre omganger, og la det kjøres godt inn mellom hver runde. Deigen skal være fast, men seig og klissete. Spre resten av melet fra toroposen ut på benken, og skrap ut deigen fra bollen. Kjevle den til en flat rektangel med ca 0,5-1 cm tykkelse. Strø på kanel og sukker i ønsket mengde (jo mer jo bedre omtrent), og rull deigen sammen til en rullekakepølse. Del pølsen med en skarp kniv i passe biter. Jeg pleier få 12 snurrer ut av deigen. Legg de på en bakeplate, og sett de inn i ovnen på varmluft og 50 grader for heving. La de heve i 30 minutter. Ta brettet ut av ovnen, og pensle kanelsnurrene med egg. Sett de tilbake i ovnen. Sett ovnen på 200 grader, og la de steke i 20 minutter. De hever litt ekstra om du lar de stå inne i ovnen på varmluft mens ovnen varmer seg opp fra 50 til 200 grader. Ha de over på en rist og avkjøl. 

Høstlig gryte i slow cooker

Det begnner bli en stund siden jeg kjøpte slow cookeren vår nå, men det blir sjeldent jeg drar den fram, da jeg ikke liker å gå fra ting som står på strøm. Men helgene kan den bringes fram, for da strekker tida til. Ofte, så putter jeg bare kjøtt og løk oppi, jevner ut med maisena og har i salt og pepper, men denne gangen fant jeg ut at jeg skulle prøve å lage en alt-i-ett gryte. Og den ble faktisk ganske så god. Regner det som et godt tegn når 3-åringen ber om porsjon nummer to.

1 kilo svinekjøtt (jeg brukte svinestek)

1 kilo amandinepoteter

6 gulrøtter

2 persillerøtter

4 skiver kålrot

1 løk

ca 1 liter vann

jevning av 3 ss maisena og 0,5 dl vann

Salt

Pepper

En liiiiten dæsj sukkerkulør

Skjær kjøttet i terninger og legg det i slow cookeren. Skrell potetene og de andre grønnsakene, og kutt de i passe biter. Det fine med amandinepoteter, er at de ofte er så små, at de kan puttes hele oppi gryter. Hell over vann, og sett slow cookeren på høy temperatur i 6 timer. Når det er ca 30 minutter igjen, lag jevning, og hell i mens du rører. Ha i salt og pepper, og sukkerkulør. Smak til når sausen har tyknet. Jeg hadde i en dæsj bladpersille for smakens skyld helt til slutt, og det kan absolutt anbefales, men er ikke nødvendig, da gryta har mye smak i seg selv.

Gulrotkake med vegansk ostekrem

Jeg har fått mange spørsmål den siste tida om oppskrift på gulrotkake, og hver gang har jeg måtte svare at jeg dessverre bare har oppskrift på gulrotmuffins. Så i dag slo galskapen inn, og jeg fant ut at dette måtte eksperimenteres med. Jeg hadde et heller mislykket forsøk på en gulrotkake for en del år siden, som ble flat, fettete og rett og slett vond. Så derfor har jeg fått litt skrekken rett og slett for denne typen kaker. Men i 30 varmegrader, og med smeltende ostekrem, så ble det allikevel et veldig bra resultat som kan anbefales videre.

2,25 dl rapsolje

3 egg

3 dl sukker

1,5 ts natron

1,5 ts bakepulver

2 ts kanel

4,5-5 dl toro fin kakemiks

5 dl raspet gulrot

Ostekremen:

2 bokser tofuline original smøreost

saften fra 1 appelsin

ca 200 gram melis

Ha rapsolje egg og sukker i en bolle, og pisk til den blir lysegul og fluffy. Ha i resten av det tørre. Nå er røren skikkelig tykk, men det skal den være, for når gulrøttene kommer i, blir den fort mer flytende. Skrell og rasp gulrøttene. Jeg presser de litt sammen i desilitermålet når jeg måler opp, for det er så godt med litt ekstra i. Rør gulrøttene inn i røren, og hell røren over i en smurt springform på 28 cm. Siden det glutenfrie melet ofte er litt ustabilt å bake med, kan det være greit å begynne med 4,5 dl, og heller spe på med litt mer om nødvendig. Stekes ved 175 grader, midt i ovnen i 1 time og 20 minutter. Legg et ark med bakepapir over formen ca halvveis så kaka ikke blir brent på toppen. 

La kaken hvile i forma til den er passe lunken til å tas ut av formen for hånd. Den synker litt sammen mens den kjøler ned. Når kaka er helt kald, så kan ostekremen lages og has på. Ha smøreost, melis og appelsinsaften i en bolle og miks til en jevn og fin krem. Smak evnt til med litt mer melis eller appelsinsaft om ønsket. Bre kremen over kaken, og pynt med valnøtter eller revet appelsinskall. Må oppbevares i kjøleskap pga ostekremen.