Denne uka har jeg virkelig fått føle på hva det vil si å være allergiker ved Drammen sykehus, og jeg er alt annet enn imponert! Det skal sies, at dette er ikke de stakkars damene som jobber på avdelingen her sin skyld, men ledelsen og felleskjøkkenets skyld. Av brødmat jeg kan spise her, så har de kun wasa sine knekkebrød, som dessverre er like effektive å spise som luft. I hvert fall like næringsrike. Brødet de har her, er så stappa med hvetestivelse at en skive av det og jeg kan like gjerne bare dopes ned på flekken. Planen var at jeg skulle få kupponger til kantina nede så jeg kunne gå i salatbaren, men den er stengt i helgene, og etter en heftig fødsel som endte i hastekeistersnitt på torsdag morgen, så er jeg rimelig immobil uansett.
De har virkelig prøvd å legge til rette her. Men middagene jeg hittil har kunne velge mellom, har vært en halv kyllingfilet, som er kokt i buljong, fryst og så varmet i microen igjen, eller torsk. Så da har ikke valget vært så veldig vanskelig, det har blitt torsk. Hver eneste dag siden onsdag har jeg spist denne torsken. Så da jeg ble tilbudt svinekotelett i dag, så ble jeg glad. En ting er jo at middagsporsjonene her er latterlig små. De mengdene jeg får, er ikke nok til å mette treåringen min engang. En liten dæsj grønnsaker, tre miniminipoteter som er kalde og stive rundt, og to knøttsmå torskebiter som er tørre i kantene. Kjempedeilig og næringsrik mat med andre ord.
Koteletten i dag, var en ekstremt feit og illeluktende kotelett som lukta så vondt at jeg brakk meg da lukta traff nesa. Også den varmet i micro selvfølgelig. Og en dæsj salat da. Ingen poteter, ingen ris, ingenting annet ved siden enn salat. Den gikk i retur for å si det sånn. Men de hadde ikke noe alternativ til meg, i det hele tatt. Og for meg er det ekstra surt nå i dag, da jeg har bursdag i dag, og er skrubbsulten etter amming. Så her sitter jeg på rommet, skrubbsulten og spiser tørre knekkebrød med skinke. For det er jo eneste pålegget de har jeg kan spise her. Ellers er det ost ost og atter ost, makrell i tomat eller andre ting jeg ikke tåler.
Hvor vanskelig kan det egentlig være å lage normal, god og næringsrik mat i normale porsjoner? Jeg snakker ikke om at man skal spise seg stappa og trille ut herfra, men det burde være en forutsetning at man blir mett. Jeg ser de porsjonene mannen min får som pappa på familierom er godt og vel det dobbelte av de jeg får. Det er noe galt her et sted! Noe veldig galt også. Jeg er fan av å lage mat fra bunnen selv hjemme, lapskaus feks er så enkelt, så lett og så greit å få allergifritt. Men til og med der klarer de å ha ingredienslister på 20-25 ingredienser, med melk og hvete og gudene vet hva oppi. Når sykehusmaten er av langt dårligere kvalitet enn til og med fjordland i butikken, så er det noe alvorlig galt ett eller annet sted. Så jeg sier det igjen, skjerp dere!!!! Det er ikke riktig at man skal måtte ty til mat utenfra for å klare seg gjennom et sykehusopphold etter en fødsel!
