lørdag 21. mai 2016

"Såkalte sensitive"

Nok en gang så lar jeg meg provosere av en artikkel fra en avis angående dette med glutenfri mat. Og som hver gang ellers, så vet jeg at jeg egentlig bare bør svelge kamelene og la det være, men jeg klarer ikke! Denne gangen var det Aftenposten som hadde et innlegg fra en journalist om dette med glutenfri mat. Hvor forferdelig usunt det er, og hvor trendy det er. Og hvor dumme mennesker egentlig er som følger dette, siden gluten jo tross alt ikke er farlig for andre enn de med cøliaki. I innlegget nevnet også disse "såkalt sensitive", et uttrykk som kanskje provoserer meg mer enn selve heksejakten på de som kjøper glutenfrie produkter for tida.

Det første jeg lurer på når jeg leser disse artiklene, er hva i all verden er problemet til disse journalistene? Hvorfor er det så viktig å påpeke og snakke ned om andre menneskers livsstilsvalg? Hvis noen velger å kjøpe dyre produkter med varierende smak bare fordi de har lyst, så la de nå få lov da! Hvorfor er det så mye verre om de kjøper glutenfri mat enn om de går på polet og kjøper ei dyrere flaske vin enn absolutt nødvendig? Du ser ingen som klager på den biten. Jeg skjønner medias rolle i det å skulle formidle nyheter, avsløse svindlere osv. Men helt ærlig, legene her i Norge kan for det meste latterlig lite om kosthold, allergier og intoleranser. De er så vidt innom emnet gjennom studiene sine, og er så arrogante at det nytter ikke snakke med dem om det for det meste. Er det virkelig rart da at når folk stanger hodet i veggen i alle retninger og sliter med helsa, at de oppsøker alternativer?

Jeg selv er en av disse såkalte sensitive menneskene. Hele 2008, og litt av 2009 gikk med for meg, til sykdom. Jeg har crohns, så den delen er grei. Men dette var ikke crohnsen. Jeg var gjennom undersøkelser både her og der, blodprøver og tester, og legene bare fortsatte å kløe seg i hodet. Jeg gikk på enorme doser afipran og somac, prøvde nexium og ymse annet uten hell. Jeg hadde fremdeles helt ville smerter i magen, kvalme, halsbrann som ikke lignet noe jeg har opplevd hverken før eller siden, og av og på voldsom diare. Crohnsen ble fulgt opp, men konklusjonen var at jeg fremdeles var i remisjon. I ren fortvilelse, begynte jeg å skrive matdagbok for å se om det var noe som kunne forklare problemet. Kjapt skjønte jeg at melk var en hovedsynder her. Jeg kutta ut melk helt fra kosten, og tre uker senere var jeg så og si helt frisk igjen. Men gleden skulle ikke vare lenge, for det tok ikke mange ukene før jeg ble dårlig igjen. Og nok en runde med leger stod foran meg uten at de fant noen forklaring.

I ren desperasjon begynte jeg å google. Og jeg fant en naturlege her i Drammen som ville hjelpe meg. Jeg ble anbefalt å kutte ut gluten i tillegg til melka, da disse to henger tett sammen. Og 40 dager senere, var magen min normal igjen. Altså, normal til meg å være. Det er nå 7,5 år siden jeg begynte på diett. Jeg har opplevd å bli direkte ledd av, av overlegen på gastroavdelingen her i Drammen. Med beskjed om at han hadde ikke funnet noe galt, så jeg måtte slutte å innbille meg sånne ting som at jeg ikke tålte visste typer mat. Jeg stod allikevel på mitt, og det er jeg veldig glad for i dag. Jeg har hatt uhell som de fleste andre som går på en sånn diett. Aldri uhell jeg har vært klar over. Det er ikke før jeg blir syk, jeg skjønner at her har jeg fått i meg noe jeg ikke skal. Og jeg kan love at til tross for at jeg bare er en av disse såkalt sensitive, den formen jeg er i noen dager etter inntak av gluten eller melk, den vil ingen ha. Jeg går fra å være en blid og fornøyd kvinne, til å bli regelrett suicidal. Jeg har et sinne som eksploderer for den minste lille ting, føler det tærer innvendig. Magesmertene er så ille at jeg til tider har havnet på legevakta for å få ekstra smertestillende for å overleve, og kvalmen er overveldende.

Siden jeg ikke har noen diagnose på ting satt av spesialist, så får jeg ikke ei krone fra Nav i støtte til fordyret kosthold. Det vil si at hele den regningen, tar jeg på egen kappe. Så hvorfor skal jeg da oppleve i tide og utide, journalister som sitter og tviler på sånne som meg og livet vi lever? For jeg vet vi er mange! En uting med alle disse artiklene, er at mange nå begynner å se på folk med allergier og intoleranser som sære og vanskelige. Så det slurves når de skal lage mat. Kryssmitte fra maten føler jeg blir mer og mer vanlige, fordi mange ikke tror det spiller noen særlig rolle, når man jo faktisk bare er litt sensitiv. Problemet er at det sitter mange der ute, som virkelig blir alvorlig syke av inntak av dette, bare fordi media nå lager en heksejakt ut av dette. Jeg synes det er på tide at debatten om glutenfri mat, slutter å være så ensporet. Vi ser artikler på artikler med kritisk syn på glutenfri mat, fra journalister som tydeligvis ikke har bedre ting å finne på. Hva med å slippe til noen av oss som virkelig sliter med dette til daglig? En av oss som har merket stor bedring på helsa etter omlegging av kosten. En av oss såkalte sensitive. Dessverre så tror jeg ikke det vil skje, da media er fryktelig ensporet og har lite rom for kritikk av det de selv velger å skrive om. Men det er lov å håpe.